Få blir uskyldig dømt, men er det godt nok for de som blir utsatt for justismord? Har vi et godt rettsvern i Norge?
I Norge er mange justismord tilskrevet uttalelser fra eksperter og sakkyndige som er blitt benyttet i rettergang, både rettsoppnevnt og engasjert av statlige institusjoner. Et eksempel er de sakkyndige psykologene i saken Atle Joar Hage.
Reaksjoner overfor justismord omfattes normalt av den alminnelige borgerlige straffelov Kap. 16 § 168-173. Ordet justismord er ikke definert i loven. Falsk anklage kan idømmes 6 måneder til 8 år i fengsel, med en minstetid på 1 år dersom den uskyldig dømtes dom er ferdig sonet. Dersom falsk anklage har ført til fullbyrdet dødsdom eller fullbyrdet straff på mer enn 5 år kan straff settes til 21 års ubetinget fengsel.[1]
Straffeansvar krever at den som retter falsk anklage gjør det med viten og vilje. Og justismord som skyldes feil i rettsapparatet, opinionspress fra media, feilidentifikasjon fra ofre eller lignende blir dermed ikke straffet for konsekvensene med mindre det kan bevises grov uaktsomhet eller overlegg i sakene.
Lill-Karine Nielsen-saken
Etter at Dagbladet omtalte problemene politibetjent Lill-Karine Nielsen fikk, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord, har avtroppende visepolitimester Sveinung Sponheim besluttet at saken skal granskes eksternt.
Lill-Karine Nielsen har lang erfaring fra politiet, og ønsket seg tilbake til etaten, etter å ha videreutdannet seg. Men da det ble kjent at hun hadde varslet – om det hun mener er et justismord – var hun plutselig ikke like ønsket i politiet.
Bedre ble det ikke etter at en politioverbetjent ved Majorstua politistasjon fikk et forelegg fra Riksadvokaten for brudd på taushetsplikten i saken, etter at Nielsen hadde klaget.
Nielsen varslet om det hun mener er mangelfull etterforskning i en kriminalsak, og at en mann – etter hennes oppfatning – har blitt uskyldig dømt. Lill-Karine Nielsen mener politiet ikke har etterforsket saken på en forsvarlig måte.
Forholdet Nielsen har varslet om gjelder hennes samboer. Samboeren er dømt i en sak om familieforhold i både tingretten og lagmannsretten.
Etter min oppfatning er saken jeg har varslet om et justismord. Derfor varslet jeg. Konsekvensen har blitt at jeg opplever at jeg er uønsket i politiet, sier Lill-Karine.
Tore Andersen utsatt for justismord
Ti års mareritt er nå endelig over. 54 år gamle Tore Andersen har reist seg, og kan se folk i hvitøyet, uten å være flau. Men det har kostet dyrt, og det tok nesten livet av ham.
Den triste historien om justismordet på forretningsmannen Tore Andersen startet for ti år siden i Tønsberg. Da eide og drev han bilforretningen Andersen Auto i Vestfold-byen.
Privatetterforskere kan bistå
Etterforsker1 har over 40 medarbeidere som bistår klienter hver eneste dag. Ekspertene har ulike bakgrunner og er en ressurs for klienter som er urettferdig behandlet.
Etterforsker1 bistår blant annet med å finne nye, graverende bevis i saker som omhandler justismord.
Heldigvis går det bra i de fleste sakene, men det krever både «stå på vilje» og økonomi. Vi råder klientene som frikjennes til å saksøke staten. På den måten kan man få både verdighet og økonomien tilbake.