Foreldre opplever konflikt med den andre om samværsfordelingen. Konflikten kommer fra bekymring og uenighet om omsorgen for barna.

Hvem skal gi hovedomsorg og hvordan skal omsorgen gis. Det kan være bekymring for at barna opplever omsorgssvikt under samvær eller den ene forelderen holder barna tilbake og stanser samværet med ulike og varierende påskudd.

For foreldre er omsorg for, og kontakt med, barna svært sårbart og noen opplever at konflikten gir følelser som desperasjon, maktesløshet og fortvilelse. Og ofte er dialogen og kontakt foreldrene imellom ikke særlig god slik at de voksne har lite fakta å forholde seg til, bare hva barna sier og ellers mange egne tanker følelser og bekymringer. Ingen ønsker å bli utsatt for samværssabotasje.

Barn har redusert evne til å uttrykke vanskelige opplevelser, så de uttrykker seg gjennom kropp og følelser. Etter samvær opplever barn gjerne sorg og sinne over «tap» av denne relasjonen. Barna må kanskje bytte bosted eller gjennomføre lang reise og disse brudd på daglig rutiner kan skape utrygghet og ubehag. Barns uttrykk av følelser etter samvær vil variere etter alder og personlighet, og uttrykkes som sinne, tristhet, urolighet eller stillhet. Dess yngre barna er dess mindre ord har de på disse følelsene. Et barn trenger en trygg voksen til å tolke sine forvirrede følelser («jeg skjønner du er lei deg, hva har skjedd?»). Hvis er den voksne allerede mistroisk overfor den andre forelderen kan tolkningen bære preg av feil («Har du hatt det fælt der?»). Barn er lojale så de vil prøve å imøtekomme foreldrenes oppfatning og da øker bekymringen og frustrasjonen.

Foreldrenes fortvilelse fanger barna svært lett opp og preger dem i slik grad at de legger demper på seg selv for å trøste eller redusere fortvilelsen hos den voksne. Dette er uheldig for barns psykologiske utvikling, da de er i behov for å utvikle seg selv og ikke involveres i de voksnes behov.

Alle foreldre ønsker det beste for sine barn og vil helst at barna ikke er vitne til konflikten.

Er konflikten mellom foreldrene kommet til rettslokalene vil det ofte dreie som om ord mot ord. Og selv sakkyndige eller andre fagfolk har ingen mulighet til å vite hva som egentlig skjedde og mange erfarer at fagfolkene ofte vegrer seg å forholde til konflikten, slik at man står alene i sin fortvilelse.

Det kan være avgjørende å få mer fakta om forholdene.

Hva skjer egentlig når barna er hos den andre? Er det så ille som barna forteller? Hva kan observeres av aktivitet og samhandling barn og den andre forelderen under samvær? Hvis barnet var for sykt for samvær, hva observeres faktisk?

Vi i Etterforsker1 kan bistå foreldre uavhengig ståsted.

Vi kan skaffe fakta (bilde, film, observasjonsbeskrivelser) av hva forelderen ønsker å få klarhet i. Dokumentasjonen kan brukes som grunnlag for innledende samtaler med den andre foreldrene, i veiledning eller megling, og som bevis i retten under barnefordelingssak

Artikkelen er skrevet av Etterforsker1 sin medarbeider med bakgrunn som organisasjonspsykolog (med master i psykologi) og familerådgiver.